«Jeg trodde jeg måtte gi bort hunden min» – Hvordan en 52 år gammel kvinne fra Oslo reddet forholdet til Rocky

Det var en regntung novembermorgen i Oslo da Kari M. (52) satt gråtende på kjøkkengulvet, med båndet fortsatt i hånden. Labradoren Rocky lå ved siden av henne og så på henne med store, brune øyne – som om han skjønte at noe var galt.

«Jeg orket ikke mer», forteller Kari i dag. «Rocky dro så hardt i båndet at jeg snublet og falt. En forbipasserende spurte om jeg i det hele tatt var i stand til å holde en så stor hund. I det øyeblikket tenkte jeg: Kanskje har hun rett.»

Det Kari ikke visste da: Hun var ikke alene. Tusenvis av hundeeiere i Norge kjemper med det samme problemet hver eneste dag – og mange står like før de gir opp.

Når turene blir en plage

Kari fikk Rocky som valp. Da var alt enkelt. Men jo større han ble, desto hardere dro han i båndet. Det som begynte som et lite problem, ble raskt et mareritt.

«Jeg har virkelig prøvd alt», forteller hun. «4 forskjellige seler, mellom 200 og 600 kroner. 3 hundekurs – over 8 000 kroner har jeg brukt. Og så disse spesialgrimene som alle snakker om. Ingenting hjalp på sikt.»

Men det verste var ikke de mislykkede forsøkene eller pengene. Det var skyldfølelsen.

«Hver gang Rocky hostet fordi han rev i halsbåndet, følte jeg meg som en dårlig hundemamma. Jeg så blikkene fra de andre hundeeierne i parken. Hørte kommentarene fra forbipasserende. Og Rocky merket at jeg var anspent. Turene var ikke lenger noen glede – for noen av oss.»

De fysiske konsekvensene kom snikende. Først skuldersmerter, så måtte Kari til fysioterapi. Hun begynte å unngå bestemte ruter og tidspunkter. Store hunder? Bare ikke møt dem. «Jeg var redd for at Rocky skulle dra meg over ende igjen.»

Så kom det mørkeste øyeblikket. «Jeg googlet faktisk om det finnes folk som takler Rocky bedre enn meg. Jeg elsket ham over alt – men jeg så rett og slett ingen utvei. Jeg var ferdig.»

Et tilfeldig møte som forandret alt

Det var en lørdag i parken da Kari møtte venninnen Anne. Hun hadde med seg golden retrieveren Luna – og noe var annerledes.

«Luna gikk helt avslappet ved siden av henne. Ikke noe stramt bånd, ingen rykking, ingenting. Og Luna hadde for 3 måneder siden vært en like stor trekker som Rocky», husker Kari. «Jeg måtte bare spørre hva som hadde skjedd.»

Anne fortalte om en spesiell sele som veterinæren hennes hadde anbefalt – EasyTur™ Anti-Trekk-Sele.

Hun sa noe som ble sittende hos meg: «Det handler ikke om trening. Det handler om HVORDAN trykket virker på kroppen. De fleste seler jobber mot hundens natur.»

Kari var skeptisk. «Ærlig talt himlet jeg litt med øynene. Enda en "mirakelsele"? Jeg hadde allerede brent av så mye penger. Men jeg var også desperat. Hva hadde jeg å tape?»

Hvorfor de fleste seler forverrer problemet

Det Kari ikke visste da: EasyTur™ Anti-Trekk-Selen er utviklet sammen med veterinær Dr. Arne Bredesen – og bygger på et helt annet prinsipp enn vanlige seler.

«I praksisen min ser jeg daglig konsekvensene av feil seler», forklarer Dr. Bredesen. «Fra hudskader til problemer med ryggsøylen. Hovedproblemet er at de fleste seler har klipsen på ryggen. Når trykket kommer derfra, utløser det den såkalte opposisjonsrefleksen hos hunden.»

Visste du at opposisjonsrefleksen er et medfødt instinkt? Når det kommer trykk bakfra, drar hunden automatisk imot. «Det er ren biologi», sier veterinæren. «Hunden drar ikke fordi den er slem eller dominant. Den kan rett og slett ikke annet – så lenge selen jobber mot naturen dens.»

Halsbånd er heller ikke noe alternativ. De kan gi skader på nakkevirvler, luftrør og skjoldbruskkjertel. «Mange eiere aner ikke hvor farlig et enkelt halsbånd kan være når hunden stadig drar mot det.»

Men EasyTur™-selen jobber med hundens natur. Klipsen sitter foran på brystet. Når hunden drar, dreies den automatisk til siden – tilbake mot eieren. Ingen opposisjonsrefleks, ingen kamp mot naturen.

I tillegg kommer en X-formet trykkfordeling som fordeler kraften jevnt over hele brystkassen. Ingen gnaging, ingen innsnevring, ingen kvelning. Og det pustende materialet sørger for at hunden har det godt også på lengre turer.

«EasyTur™ jobber MED hundens anatomi, ikke mot den», oppsummerer Dr. Bredesen.

Den første turen

Kari bestilte selen – og var nervøs da den kom. «Hva om det ikke fungerer denne gangen heller? Hva om jeg blir skuffet igjen?»

Hun tok selen på Rocky. Det var overraskende enkelt – ingen kompliserte spenner, ingen kamp. Rocky sto rolig.

Så gikk de ut. Og Rocky gjorde det han alltid gjorde: Han dro.

«Men så skjedde det noe merkelig», forteller Kari. «Han ble automatisk dreid til siden, stoppet opp og så på meg. Som om han spurte: "Hva var det?"»

Etter omtrent fem minutter merket Kari at skulderen var avslappet. Hånden holdt båndet løst. «Jeg kunne knapt tro det. Ingen hosting. Ingen dragkamp. Rocky virket … lykkelig. Som om han endelig hadde skjønt hva jeg ville.»

Etter en uke var turene som forvandlet. «Jeg kunne gå med ham i byen igjen. Møte andre hunder? Ikke noe problem lenger. Da Rocky en morgen så på meg og gikk logrende ved siden av meg, kom tårene. Forholdet jeg trodde var tapt, var tilbake.»

I dag – seks måneder senere – går Kari og Rocky avslappede turer tre ganger daglig. Til og med Karis 75 år gamle mor kan nå gå tur med Rocky. «Jeg får stadig komplimenter fra andre hundeeiere. Og jeg sier alltid det samme: Det er ikke trening. Det er riktig verktøy.»

Tusenvis av hundeeiere forteller det samme

Kari er ikke noe enkelttilfelle. Tusenvis av hundeeiere i Norge stoler allerede på EasyTur™ – og historiene ligner hverandre.

Jeg har lest gjennom kommentarene i EasyTur-gruppen på Facebook og plukket ut noen til dere:

Karis råd til andre hundeeiere

«Hvis jeg har lært én ting: Å vente gjør det ikke bedre. Jo lenger hunden går med feil sele, desto mer venner den seg til å dra – og desto større blir skadene. På kroppen dens og på forholdet deres.»

⚠️ Viktig: EasyTur™ selges utelukkende gjennom den offisielle nettbutikken – ikke via Amazon, eBay eller andre markedsplasser. Produkter som tilbys der er forfalskninger uten den patenterte brystklips-mekanismen.

Kari sa til meg på slutten av samtalen vår: «Jeg skulle ønske jeg hadde visst om dette tidligere. Ingen burde lide så lenge som vi gjorde.» Det kan jeg bare si meg enig i.

Jeg ønsker deg og hunden din alt godt – og fremfor alt: endelig glede over turene igjen!

Hilsen Hanne